Her finner du materiale som omtales i, eller er relevant for tema som tas opp i boka Tekst 2 null. Eksemplene er ordnet kapittelvis i menyen nede til høyre.

Les mer om boka på disse sidene og hos Universitetsforlaget

Errata

Noen av punktene under gjenspeiler at boka berører flere fagfelt, noe som kan medføre forskjeller i terminologi. Dette kan oppfattes som unøyaktigheter, og vi ønsker derfor å komme med noen presiseringer.

s. 19
Her benyttes begrepet "temporær logikk". Her henvises det til det som på engelsk beskrives som "temporal logic", noe som best oversettes til "temporal logikk" eller "sekvenslogikk". "Temporær" tilsvarer derimot det engelske ordet "temporary" som betyr noe helt annet - dvs midlertidig.

s. 41
Tabellen "Fra web 1.0 til web 2.0" kan oppfattes som tidsmessig noe forskjøvet. Selv om WWW ble oppfunnet i 1989, så var bruken marginal før i 1993/94. Nettleseren Mosaic kom i 1993, og Netscape Navigator kom i 1994. Før dette brukte de fleste Usenet, Archie/FTP og Gopher innenfor IP-protokollene - evt andre mer BBS-inspirerte systemer utenfor IP-protokollene. Her kan en argumentere for å skyve på kolonnene til 1993-1996, 1997-2003, 2004-2010.

Mange typiske web 2.0 teknologier ble introdusert under .com-bølgen i 1999-2001, men mye døde nrmest hen, før enkelte løsninger fikk en stor brukerskare. Dette kan være et argument for at overgangen til web 2.0 med kan skyves noe i tid.

s. 70-72
Definisjonen av data mining i infoboksen er ikke feil, men informatikere vil nok oppfatte den som noe overfladisk. I selve teksten blir fremstillingen direkte feil. Data mining dreier seg om å avdekke sammenhenger mellom måledata for å gjøre prediksjoner. Data mining har derimot ikke noe med kildekoblinger som sådan å gjøre - noe mesteparten av seksjonen "Å sette informasjonen sammen" handler om. At datakilder sammenstilles er interessant, og selvsagt kan det gi nye muligheter for interessant data mining, men data mining er en teknikk som ikke forholder seg til dette eksplisitt. Mye av det som nevnes mot slutten vil kunne sammenfattes under begrepet datavarehus som er noe distinkt annet enn data mining.

s. 91
Eksemplifisering med tanke på ikke-teknologer er ikke alltid så lett, og avsnittet om random og sequential access kan oppfattes som unøyaktig i sin bruk av eksempler. En LP-plate er et analogt medium og kan ikke bli random access. Tilgangen til LP-platens spor kan ikke være umiddelbar, slik som i et elektronisk minne. Det samme gjelder forøvrig også en CD som har digitalt innhold, men med analoge metoder for å finne de forskjellige informasjonselementene på CDen. I IKT-faget er det vanlig å snakke om forskjellige kombinasjoner av random og sequential når man snakker om medier hvor innholdet kan adresseres til en viss grad gjennom et "hopp" og hvor man dernest må "spole" litt for å komme til den helt nøyaktige destinasjonen.

s. 97
Vi skriver om New York Times som åpnet sine arkiver på nett, fordi de tjente mer penger på reklame enn på å ta betalt for tilgang. Dette var i 2007. Fire år senere snur avisen og forsøker seg nå med en modell der en må betale for full tilgang til NYT på nett.

Flere av disse korrigeringene er sendt oss fra Anders Torvill Bjorvand - torvill.cornersocial.com.

Om du har kommentarer til boken, send en epost.
 
Design by Pocket Blogger Templates